Varetektsfengsling: vilkår, frister og restriksjoner

Hvem avgjør varetektsfengsling?

Tingretten avgjør ved kjennelse om den pågrepne skal varetektsfengsles. Fengsling kan besluttes dersom vilkårene for pågripelse er oppfylt og formålet ikke kan oppnås ved mindre inngripende tiltak (§ 184).

Kjennelsen skal angi lovhjemmelen, kortfattet nevne hvorfor det antas å foreligge skjellig grunn til mistanke, og vise at fengslingen ikke er et uforholdsmessig inngrep (§ 184). Personer under 18 år skal ikke fengsles hvis det ikke er tvingende nødvendig.

Frister

• Fire uker om gangen Fengslingsfristen skal være så kort som mulig og kan ikke overstige fire uker. Den kan forlenges ved kjennelse med inntil fire uker om gangen (§ 185).
• To uker for barn Er den siktede under 18 år, skal fristen være så kort som mulig og ikke overstige to uker, med forlengelse på inntil to uker om gangen (§ 185).
• Frister for hovedforhandling Er siktede varetektsfengslet når saken berammes, skal hovedforhandlingen være påbegynt innen seks uker etter at saken kom inn til tingretten, om ikke særlige forhold er til hinder (§ 275).

Restriksjoner og isolasjon

• Brev- og besøksforbud Retten kan bestemme at den fengslede ikke skal motta besøk eller sende og motta brev, eller at dette bare kan skje under kontroll, i den utstrekning hensynet til etterforskningen tilsier det (§ 186).
• Kontakt med forsvareren består Den som er pågrepet eller fengslet har rett til ukontrollert skriftlig og muntlig samkvem med sin offentlige forsvarer (§ 186).
• Isolasjon Full utelukkelse fra fellesskap krever kjennelse, forutsetter bevisforspillelsesfare, og fristen må ikke overstige to uker om gangen. Er den siktede under 18 år, kan isolasjon ikke besluttes (§ 186 a).