Guide
Politiavhør: rettighetene dine
Et politiavhør er politiets utspørring av mistenkte, fornærmede eller vitner. Det du sier, føres i en rapport som følger saken helt til hovedforhandlingen.
Det politiet må opplyse om
- Hva saken gjelder Før avhør skal mistenkte gjøres kjent med hva saken gjelder (§ 232).
- At du ikke har forklaringsplikt Mistenkte skal også gjøres kjent med at han ikke har plikt til å forklare seg. Er han villig til å forklare seg, oppfordres han til å forklare seg sannferdig (§ 232).
- Retten til forsvarer Retten til forsvarer etter eget valg gjelder på ethvert trinn av saken, og du skal gjøres kjent med den (§ 94).
Bør du forklare deg?
Det finnes ikke ett svar som passer alle saker. Det som er felles, er at valget bør tas etter at du vet hva mistanken går ut på, og helst etter at forsvareren har fått se hva saken bygger på.
Du og forsvareren kan kreve innsyn i sakens dokumenter, med de unntakene loven gjør av hensyn til etterforskningen eller tredjepersoner (§ 242).
Du kan også velge å svare på noen spørsmål og ikke på andre, og du kan avbryte avhøret.
Avhør av fornærmede
Er du fornærmet i saken, skal bistandsadvokaten varsles om og har rett til å være til stede i avhøret, stille ytterligere spørsmål og protestere mot spørsmål som ikke kommer saken ved (§ 107 c).
Les mer i guiden fornærmedes rettigheter i avhør.
Sist oppdatert 20. september 2026
Ofte stilte spørsmål
Spørsmål om avhør
Må jeg møte til avhør?
Som mistenkt har du ikke forklaringsplikt (§ 232). Møter du ikke frivillig, kan politiet i visse tilfeller bruke tvangsmidler, og da er vilkårene for pågripelse de samme som ellers (§ 171).
Kan forsvareren være med i avhøret?
Retten til forsvarer gjelder på ethvert trinn av saken (§ 94), og i praksis avtales tidspunktet for avhøret med forsvareren.
Kan jeg endre forklaringen min senere?
Ja, men endringer blir et tema i saken. Derfor er det bedre å forberede forklaringen enn å korrigere den i ettertid.